Fellingstillatelse på eksotiske dyr

I et forsøk på å være en litt "fri" og festlig mamma slo jeg for et par måneder siden opp et telt innendørs. Linus og August synes det var litt morsomt til å begynne med, men det morsomste er tydeligvis å invitere voksne inn i teltet - for så å gå ut igjen selv. Jeg kan i grunnen se underholdningsverdien av å se et (eller flere) voksne mennesker sitte sammenkrøket og forlatt inne i et elefant telt, men etter å ha blitt invitert inn (og forlatt) noen ganger fant jeg ut at nok var nok. I en av våre kveldsdiskusjoner rundt rot, hvem sitt rot som er mest rotete, hvem som gjør mest og hvem som gjør minst, måtte jeg dessuten gi Christopher rett da en av hans lange oppramsinger endte med "...og midt i stua står det et jævla elefant-telt!".

Så, i dag bestemte jeg meg for at det eksotiske dyret skulle felles. Men det var lettere sagt enn gjort. På den flate posen teltet liksom skal oppbevares i står det "Enkelt å slå opp, enkelt å ta ned". Det var veldig lett å slå opp, det nærmest sprang på meg idet jeg åpnet glidelåsen på posen. Men etter å ha bakset med teltet i et kvarters tid fant jeg ut at elefanten i teltutgave er like klok som den virkelige slagsen - den utmanøvrerte meg gang på gang. Idet jeg trodde jeg begynte å nærme meg, smatt elefanten ut av hendene mine og på et blunk sto han fullt utbrettet i all sin majestet. Christopher kom til og ble sittende å glise av min kamp mot naturen. "Dette her må være NASA-teknologi!" pustet jeg irritert mens jeg kjempet videre mot det irriterende overglade/hånlige gliset til elefanten (se bilde).

I stedet for å redde meg ut av kampens hete gjorde han som envher moderne mann ville ha gjort for å redde en jomfru i nød: begynte å Google. På noen sekunder hadde han funnet både bilde og bruksanvisning av beistet. (Finnes det noe som IKKE kan Googles?!). Christopher leste høyt: "The tunnel and room easily fold into the included carrying bag with a simple push and twist." Så nå gjaldt det bare å finne elefantens weak-spot.

Nå var det min tur til å le, mens Christopher kjørte armen hardt og bestemt inn i ulike deler av den myke kroppen - som naturligvis raskt og elegant gjenfant sin opprinnelige, spenstige form. Til slutt måtte imidlertid elefanten gi tapt for den moderne mann som hadde nådd delmål 1 av 2: dyret var lagt i bakken. Etter noen sekunder med rå maktbruk var "ånden" i teltposen på mirakuløst vis presset tilbake der den kom fra og stua var 4 kvadratmeter større igjen. Så nå er det bare å håpe at glidelåsen holder, så vi ikke hører et "raaaatsj" etterfulgt av et triumferende elefantbrøl fra stua i natt.