Nybakt mor og gründer?

Argh, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om nybakte mødre og småbarnsmødre som gjør det stort fordi de (i tillegg til barn) har klekket ut en genial idé. Utrolig irriterende... Den andre gruppen av irriterende småbarnsmødre er dem som har et fantastisk overskudd til å bedrive håndarbeid - særlig dem som strikker, hekler eller syr den ene skjønne kreasjonen etter den andre (sistnevnte typisk i kule retrostoffer som ingen andre klarer å spore opp. Det er forresten like irriterende som de blir intervjuet i blader. "Å, denne gamle saken her, det er noe jeg fant på loppemarked en gang". Særlig....!). Disse mødrene irriterer meg selvsagt fordi jeg selv ikke får gjort stort annet enn å amme og sove...

Nå er jeg hjemme i mammapermisjon for annen gang på under to år (!) og så langt har jeg ikke fått en eneste idé. Eller jo, hva med en samboer-robot som står opp om natten, ammer når jeg ikke orker, lager frokost, smører knekkebrød og brygger te til kvelds uten å mukke? Min ekte samboer vier nemlig for tiden livet sitt til Knausgård og et gigantisk headset han endelig og etter mye om og men har fått fra USA. (Jeg kunne sikkert fått tre-fire helt allrighte midi-anlegg til samme prisen, men han var lei hele lydkvalitet vs. størrelse-diskusjonen og valgte å gå solo... )

Siden jeg tilsynelatende ikke er noen gründer-mamma (så langt i hvert fall) så tenkte jeg å prøve meg som håndarbeiderske. Mens jeg gikk gravid med Linus så lurte min svigerinne meg ut på et strikkeprosjekt: Et babyteppe til den kommende babyen. Jeg kjøpte 12 garnnøster og en rundpinne mens jeg tydelig så for meg et nyfødt, nakent nurk innhyllet i en naturhvit drøm av et teppe. Enden på visa ble at svigermor måtte strikke ferdig teppet mens jeg var på sykehuset fordi jeg ikke hadde rukket/giddet å strikke det ferdig. Og ikke nok med det, hun tok seg også den friheten å "sy sammen noen av de største hullene" jeg hadde lagd. Det sier vel sitt. Som om ikke det var nok presterte min lillesøster å si "Jeg får så lyst på nudler når jeg ser det teppet til Linus". Da var punktum satt for min strikkekarriere.

Så nå skal jeg prøve meg på hekling. I følge svigermor er det mye vanskeligere, men jeg er optimist. Jeg har latt meg inspirere av den søte bloggen Pickles hvor jeg har bestilt garn som jeg venter spent på. Når garnet kommer går nemlig startskuddet for min heklekarriere, starting with Puff Granny's Baby som Pickles-jentene har lagt ut gratis oppskrift til. Lover å oppdatere underveis... ;-)

Håper August om en liten stund blir den heldige eier av en slik en...

(Foto: www.pickles.no)

Ut med jula, inn med våren...

Da var det heldigvis 13. dag jul (...og vel så det). Undertegnede har høstet juggelet av treet og helt uten bistand slept hele herligheten ut i hagen og ned til komposthaugen. August fikk knuse pepperkakehuset som faren hans med tålmodighet og stødig hånd hadde brukt hele to dager på å bygge (inkludert opplegg av innebydge spots). Til tross for at han villig gyver løs på både møbler og inventar ellers, var det med stor skepsis han lot hammer og kjevle falle på pepperkakehuset. Han har sirklet rundt det pepperkakehuset siden det ble satt opp, og opptil flere ganger prøvd å rive løs seigmenn og bamsemums (men melis med eggehvite blir et sabla godt lim når det får tørket!). Uansett har jo huset vært forbudt å røre hittil, så jeg tror rett og slett ikke han skjønte logikken i at det plutselig var lov til å ødelegge det. Da han lot hemningene fare var det uansett pynten han var mest opptatt av å redde/spise opp, så han knuste bare det han måtte for å få løs godsakene.

Så, her er en liten bildekavalkade til glede for Lisa ;-)

Først et lite utsnitt av huset med beboer mens det fortsatt var julefred...

...og mens det fortsatt var lov til å meske seg med kaker og søtsaker...

August sikter/sikler seg inn på non-stop og lar hammeren falle...

Farvel jul og all tåpelig/koselig julepynt!

Gleder meg til å pynte til vår med tulipaner, lys og vårfarger...

Fortsettelse på bildekavalkade følger ;-)

Simsalabim!

...og der var det gått nesten et år! Bloggingen ble dessverre det første som røk da hverdagen tok oss med sin klamme tidsklemme. Og som om vi ikke hadde nok å fylle hverdagen med så ble jeg gravid igjen og fødte for to måneder siden lille Linus. I tillegg har vi kjøpt hus og flyttet på "landet". Nå er jeg altså i mammapermisjon med skjønne Linus og nyter dagene på landet med et snødekt jorde som nærmeste nabo. Har på følelsen av at denne permisjonen kommer til å bli litt mindre caffe latte-preget enn forrige permisjon, men i et kalori-perspektiv er det kanskje ikke så dumt.

August kommer fortsatt tuslende på nattestid for å sove mellom oss i voksensengen, noe som resulterer i at Linus må finne seg i å ligge i sin egen seng ved siden av dobbeltsengen. Dette er naturligvis av sikkerhetsmessige årsaker, i og med at storebror liker å kaste seg rundt i søvne. Når Linus våkner og på lillebrorvis sier (høyt!) ifra om at han er sulten, så må mor løpe ut i stua for å amme før August våkner og skal "hjelpe til med babyen". Våkner det lille villdyret kan han nemlig holde det gående i timesvis før han slokner igjen, og da blir det ikke gøy å stå opp for å dra i barnehagen noen timere senere... Summen av dette nattkaoset er at jeg blir ganske så groggy på dagtid. Men, når vi får denne søvnkabalen til å gå opp (og jeg krysser fingrene for at det blir veldig snart) og alle sover natten igjennom, ja da skal jeg blogge som bare det :-)