tag:blogger.com,1999:blog-58071576962335909812024-03-13T01:08:57.288+01:00Se min navle...Når dagene i svangerskapspermisjon blir lange og kulda setter inn, så skriver jeg om de store, små, rare, kjedelige, forutsigbare og overraskende hendelsene som tilsammen utgjør min hverdag.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.comBlogger13125tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-26402359451478810532010-10-30T19:36:00.007+02:002010-10-30T20:24:45.190+02:00MusikkhaterenDet er meg, det. Jeg hater musikk. I hvert fall i følge Christopher. Bakgrunnen for denne dommen er at vi har høyst forskjellig oppfatning av når musikk gjør seg best. Sånn til hverdags kan jeg gjerne ha radioen summende lavt i bakgrunnen mens jeg spiser frokost, gjør husarbeid, leker med barna eller bare surrer rundt. I bilen kan jeg gjerne ha musikk høyt. Kjempehøyt (ikke så høyt at andre hører bassen på kilometers avstand altså...). Men dette er bare hvis jeg kjører alene. Hvis jeg sitter på eller har passasjerer med, så vil jeg heller prate med dem. Da skrur jeg gjerne av musikken, eller har den helt lavt på, som et svakt soundtrack. Jeg elsker å gå på konserter og da kan artistene spille så høyt de bare vil, så lenge jeg kan gå derfra uten hjerteflimmer og sprengte trommehinner. Når jeg en sjelden gang tar meg en joggetur er det også helt fantastisk å fylle hodet med høy musikk av riktig sort.<br /><div></div><br /><div>Christopher har en litt annen oppfatning. Mulig han er enig med meg i at musikk gjør seg godt på områdene jeg allerede har nevnt, men han har en mye høyere terskel for musikk og mange flere situasjoner hvor han mener musikk bør utgjøre en viktig del.</div><br /><div></div><div>La meg ta et eksempel fra denne uken. Vi er midt i det kritiske tidsrummet mellom barnehageslutt og middagsservering: Sultne, sutrete barn og stressede foreldre. Vi valgte en enkel utvei denne dagen: stekte pølser og potetmos med mais (dagens grønnsak...). Med andre ord det var ikke akkurat noen fem-retters gourmetmeny med presisjonskokkelering på kjøkkenet. Likevel føltes det ganske uoverskuelig å skulle steke pølser lynraskt (uten å svi dem), dekke bordet, finne frem servietter, og rote frem ketchup, sennep og annet tilbehør fra innerst i kjøleskapet - alt dette mens Linus på straks 1 år klamret seg til det ene benet mitt. </div><br /><div></div><div>Mens dette kaoset utspiller seg eskalerer Sigur Rós' instrumentale hyllest til islandsk natur. Høyt, høyere, høyest! Christopher ser desperasjonen i blikket mitt og skrur av musikken, til et lettelsens sukk fra meg. "Mamma hater musikk" sier Christopher småsurt til de to små. Jeg er ikke enig - jeg elsker jo musikk! Men noen ganger (ofte) elsker jeg stillhet mer...</div><div> </div><div> </div><div></div><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 256px; DISPLAY: block; HEIGHT: 199px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5533906038525255426" border="0" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/TMxiON6v3wI/AAAAAAAAAOs/pfKdSYRg8nI/s400/Caution_Ear_Protection_High_Noise.gif" /><br /><div></div>Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-36948389620533717232010-10-04T20:30:00.004+02:002010-10-04T21:02:25.468+02:00Fellingstillatelse på eksotiske dyr<a href="http://4.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/TKoe7N7nbsI/AAAAAAAAAOI/WfY8-etEz1M/s1600/IMG_8647.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 267px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5524261895624158914" border="0" alt="" src="http://4.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/TKoe7N7nbsI/AAAAAAAAAOI/WfY8-etEz1M/s400/IMG_8647.JPG" /></a> <div></div><div>I et forsøk på å være en litt "fri" og festlig mamma slo jeg for et par måneder siden opp et telt innendørs. Linus og August synes det var litt morsomt til å begynne med, men det morsomste er tydeligvis å invitere voksne inn i teltet - for så å gå ut igjen selv. Jeg kan i grunnen se underholdningsverdien av å se et (eller flere) voksne mennesker sitte sammenkrøket og forlatt inne i et elefant telt, men etter å ha blitt invitert inn (og forlatt) noen ganger fant jeg ut at nok var nok. I en av våre kveldsdiskusjoner rundt rot, hvem sitt rot som er mest rotete, hvem som gjør mest og hvem som gjør minst, måtte jeg dessuten gi Christopher rett da en av hans lange oppramsinger endte med "...og midt i stua står det et jævla elefant-telt!".</div><br />Så, i dag bestemte jeg meg for at det eksotiske dyret skulle felles. Men det var lettere sagt enn gjort. På den flate posen teltet liksom skal oppbevares i står det "Enkelt å slå opp, enkelt å ta ned". Det var veldig lett å slå opp, det nærmest sprang på meg idet jeg åpnet glidelåsen på posen. Men etter å ha bakset med teltet i et kvarters tid fant jeg ut at elefanten i teltutgave er like klok som den virkelige slagsen - den utmanøvrerte meg gang på gang. Idet jeg trodde jeg begynte å nærme meg, smatt elefanten ut av hendene mine og på et blunk sto han fullt utbrettet i all sin majestet. Christopher kom til og ble sittende å glise av min kamp mot naturen. "Dette her må være NASA-teknologi!" pustet jeg irritert mens jeg kjempet videre mot det irriterende overglade/hånlige gliset til elefanten (se bilde).<br /><br />I stedet for å redde meg ut av kampens hete gjorde han som envher moderne mann ville ha gjort for å redde en jomfru i nød: begynte å Google. På noen sekunder hadde han funnet både bilde og bruksanvisning av beistet. (Finnes det noe som IKKE kan Googles?!). Christopher leste høyt: "The tunnel and room easily fold into the included carrying bag with a simple push and twist." Så nå gjaldt det bare å finne elefantens weak-spot.<br /><br />Nå var det min tur til å le, mens Christopher kjørte armen hardt og bestemt inn i ulike deler av den myke kroppen - som naturligvis raskt og elegant gjenfant sin opprinnelige, spenstige form. Til slutt måtte imidlertid elefanten gi tapt for den moderne mann som hadde nådd delmål 1 av 2: dyret var lagt i bakken. Etter noen sekunder med rå maktbruk var "ånden" i teltposen på mirakuløst vis presset tilbake der den kom fra og stua var 4 kvadratmeter større igjen. Så nå er det bare å håpe at glidelåsen holder, så vi ikke hører et "raaaatsj" etterfulgt av et triumferende elefantbrøl fra stua i natt.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-40642404105149672392010-10-03T20:58:00.006+02:002010-10-03T21:19:19.550+02:00Oppdragelse uten en trådLørdag morgen litt over ni: Jeg står ute og triller Linus i søvn. Gjennom glasset ved siden av døren ser jeg August, naken nedentil, springe forbi som en vind med et gledeshyl. Etter kommer pappa, ikke fullt så euforisk, men splitter naken (Jeg tør vedde på at håndkledet han hadde rundt livet har falt av i en finte i jakten på naturbarnet). August vil tydeligvis ikke ha på seg bleie og pappa sier så myndig han kan i bare nettoen: "Nå tar du på deg bleie ellers står du i fare for å ikke få lørdagsgodt." August som ikke visste at det var lørdag engang, tror nå at han skal få godteri og løper inn på kjøkkenet - av den strenge setningen han nettopp fikk servert oppfattet han jo selvsagt bare ordet <em>lørdagsgodt</em>.<br /><br />Den strenge pappaen fortsetter: "Da må pappa spise opp alt godteriet, vil du det?" Ikke noe svar, August er fortsatt henrykt over nyheten om at det var lørdag og lørdagsgodt i vente. "Når pappa sier at du skal ta på deg bleie så gjør du det, ellers får det konsekvenser!". Så løper en liten halvnaken kropp forbi glasset igjen, og en stor naken kropp tramper oppgitt etter med bleia i hånda.<br /><br />Når jeg kommer inn igjen etter en liten stund har pappa klær på og August bleie på. Pappa har laget et trafikklys med en rød, en grønn og en oransje m&m på gulvet foran brannbilene hans, til et stort glis fra August. Hva som ble det avgjørende argumentet fra fars side vet jeg jo ikke, men begge fikk i hvert fall viljen sin til slutt.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-80807705315534997152010-02-15T23:04:00.006+01:002010-02-16T15:32:42.322+01:00Ferdig!Tenk, nå er puffen faktisk ferdig! Hvem hadde trodd? Ikke jeg. Og i hvert fall ikke Christopher. Det var til og med rett før han hjalp meg å strimle gamle dynetrekk til å fylle puffen med, men Knausgård vant igjen... Puffen går lynraskt å hekle - faktisk er det meste gjort på bare én dag. Jeg har til og med heklet meg nesten i mål flere ganger, men så av ulike grunner måttet rekke opp og gjøre om...<br /><br />1. Den første gangen kom jeg godt over halvveis før jeg innså at jeg aldri i verden kom til å få nok garn. Puffen så dessuten altfor vid ut i forhold til på bildet, så jeg hadde nok heklet for løst. Så rakk jeg opp alt sammen og begynte på nytt.<br /><br />2. Denne gangen heklet jeg stramt. Faktisk så stramt at jeg spanderte på meg en ekstra runde staver etter runde 8-11. Det skulle jeg ikke gjort, for da jeg kom nesten i mål så kom jeg, ja, bare <em>nesten</em> i mål... Altså: for lite garn igjen. Så rakk jeg opp og begynte på runde 12. Denne gangen helt etter oppskriften.<br /><br />3. Denne tredje gangen gjorde jeg altså alt slavisk etter oppskriften. Ergrelsen var derfor veldig stor da jeg før nest siste runde satt igjen med en liten stump... igjen! Denne gangen gadd jeg ikke å rekke opp, men skjøtet istedet på med vanlig hvitt ullgarn (lagt 4-dobbelt for å mathe tykkelsen på "fat&happy"-garnet). På denne måten fikk jeg lukket igjen puffen, men det ble jo ikke like pent da... Etter å ha heklet meg igjennom puffen noen ganger syntes jeg også at de første rundene burde vært heklet jevnere, så jeg var inne på tanken å rekke opp og starte på nytt igjen, men bestemte meg for at nok var nok ;-)<br /><br />Så nå kan August stå opp i morgen og spise frokost på en flunkende ny puff! (Selvom han sikkert kommer til å tro at det er en fotball...). Det var et kjempemorsomt prosjekt som jeg kan anbefale på det varmeste - akkurat passe vanskelig og akkurat passe lett og raskt :-)<br /><br />Ps: Og hvis man trenger hjelp er det hundrevis av kyndige heklersker på både google og youtube (tenke seg til... hekling er tydeligvis ikke hva det engang var...)<br /><br /><br /><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 300px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5438601734598164322" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S3nLdnGL_2I/AAAAAAAAAN4/1n6WjYoEPos/s400/Bilde0244.jpg" />Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-8231688965953887422010-01-14T21:14:00.005+01:002010-01-14T22:23:44.236+01:00Nybakt mor og gründer?Argh, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om nybakte mødre og småbarnsmødre som gjør det stort fordi de (i tillegg til barn) har klekket ut en genial idé. Utrolig irriterende... Den andre gruppen av irriterende småbarnsmødre er dem som har et fantastisk overskudd til å bedrive håndarbeid - særlig dem som strikker, hekler eller syr den ene skjønne kreasjonen etter den andre (sistnevnte typisk i kule retrostoffer som ingen andre klarer å spore opp. Det er forresten like irriterende som de blir intervjuet i blader. "<em>Å, denne gamle saken her, det er noe jeg fant på loppemarked en gang". </em>Særlig....!). Disse mødrene irriterer meg selvsagt fordi jeg selv ikke får gjort stort annet enn å amme og sove...<br /><br />Nå er jeg hjemme i mammapermisjon for annen gang på under to år (!) og så langt har jeg ikke fått en eneste idé. Eller jo, hva med en samboer-robot som står opp om natten, ammer når jeg ikke orker, lager frokost, smører knekkebrød og brygger te til kvelds uten å mukke? Min ekte samboer vier nemlig for tiden livet sitt til Knausgård og et gigantisk headset han endelig og etter mye om og men har fått fra USA. (Jeg kunne sikkert fått tre-fire helt allrighte midi-anlegg til samme prisen, men han var lei hele lydkvalitet vs. størrelse-diskusjonen og valgte å gå solo... )<br /><br />Siden jeg tilsynelatende ikke er noen gründer-mamma (så langt i hvert fall) så tenkte jeg å prøve meg som håndarbeiderske. Mens jeg gikk gravid med Linus så lurte min svigerinne meg ut på et strikkeprosjekt: Et babyteppe til den kommende babyen. Jeg kjøpte 12 garnnøster og en rundpinne mens jeg tydelig så for meg et nyfødt, nakent nurk innhyllet i en naturhvit drøm av et teppe. Enden på visa ble at svigermor måtte strikke ferdig teppet mens jeg var på sykehuset fordi jeg ikke hadde rukket/giddet å strikke det ferdig. Og ikke nok med det, hun tok seg også den friheten å "sy sammen noen av de største hullene" jeg hadde lagd. Det sier vel sitt. Som om ikke det var nok presterte min lillesøster å si "Jeg får så lyst på nudler når jeg ser det teppet til Linus". Da var punktum satt for min strikkekarriere.<br /><br />Så nå skal jeg prøve meg på hekling. I følge svigermor er det mye vanskeligere, men jeg er optimist. Jeg har latt meg inspirere av den søte bloggen <a href="http://www.pickles.no/">Pickles</a> hvor jeg har bestilt garn som jeg venter spent på. Når garnet kommer går nemlig startskuddet for min heklekarriere, starting with <a href="http://www.pickles.no/puff-grannys-baby/">Puff Granny's Baby</a> som Pickles-jentene har lagt ut gratis oppskrift til. Lover å oppdatere underveis... ;-)<br /><br /><br /><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 313px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426706763938329954" border="0" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S0-JDMTA9WI/AAAAAAAAANw/2gPId2dcoIA/s400/hekla_puff_pickles.jpg" /><br /><div align="center">Håper August om en liten stund blir den heldige eier av en slik en... </div><div align="center">(Foto: www.pickles.no) </div>Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-56809605251632119762010-01-13T21:06:00.010+01:002010-01-13T22:09:08.102+01:00Ut med jula, inn med våren...<div align="left">Da var det heldigvis 13. dag jul (...og vel så det). Undertegnede har høstet juggelet av treet og helt uten bistand slept hele herligheten ut i hagen og ned til komposthaugen. August fikk knuse pepperkakehuset som faren hans med tålmodighet og stødig hånd hadde brukt hele to dager på å bygge (inkludert opplegg av innebydge spots). Til tross for at han villig gyver løs på både møbler og inventar ellers, var det med stor skepsis han lot hammer og kjevle falle på pepperkakehuset. Han har sirklet rundt det pepperkakehuset siden det ble satt opp, og opptil flere ganger prøvd å rive løs seigmenn og bamsemums (men melis med eggehvite blir et sabla godt lim når det får tørket!). Uansett har jo huset vært forbudt å røre hittil, så jeg tror rett og slett ikke han skjønte logikken i at det plutselig var lov til å ødelegge det. Da han lot hemningene fare var det uansett pynten han var mest opptatt av å redde/spise opp, så han knuste bare det han måtte for å få løs godsakene.<br /><br /></div><div align="center">Så, her er en liten bildekavalkade til glede for Lisa ;-) </div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 233px; DISPLAY: block; HEIGHT: 350px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426328535766906482" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S04xDajztnI/AAAAAAAAANY/WcEcW42X1Mg/s400/pepperkakehus.jpg" /></div><div align="center">Først et lite utsnitt av huset med beboer mens det fortsatt var julefred... </div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><div align="center"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 350px; DISPLAY: block; HEIGHT: 233px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426329956374958178" border="0" alt="" src="http://3.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S04yWGvKUGI/AAAAAAAAANo/-qPO0g33__A/s400/pepperkaker.jpg" /></div><div align="center"><br /></div><div align="center">...og mens det fortsatt var lov til å meske seg med kaker og søtsaker...</div><div align="center"></div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 350px; DISPLAY: block; HEIGHT: 233px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426328530757943234" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S04xDH5k_8I/AAAAAAAAANI/vT1sXBc7N_4/s400/knuserhus.jpg" /><br /><div align="center">August sikter/sikler seg inn på non-stop og lar hammeren falle... </div><div align="center"><br /></div><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 233px; DISPLAY: block; HEIGHT: 350px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426328530237601586" border="0" alt="" src="http://2.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/S04xDF9hNzI/AAAAAAAAANQ/mq9jSe1zZPA/s400/nissemus.jpg" /> <p align="center">Farvel jul og all tåpelig/koselig julepynt!<br /></p><div align="center">Gleder meg til å pynte til vår med tulipaner, lys og vårfarger...</div><div align="center">Fortsettelse på bildekavalkade følger ;-) </div><div align="center"></div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><div align="center"></div>Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-66520361220519832212010-01-05T15:14:00.002+01:002010-01-05T15:34:24.142+01:00Simsalabim!...og der var det gått nesten et år! Bloggingen ble dessverre det første som røk da hverdagen tok oss med sin klamme tidsklemme. Og som om vi ikke hadde nok å fylle hverdagen med så ble jeg gravid igjen og fødte for to måneder siden lille Linus. I tillegg har vi kjøpt hus og flyttet på "landet". Nå er jeg altså i mammapermisjon med skjønne Linus og nyter dagene på landet med et snødekt jorde som nærmeste nabo. Har på følelsen av at denne permisjonen kommer til å bli litt mindre caffe latte-preget enn forrige permisjon, men i et kalori-perspektiv er det kanskje ikke så dumt.<br /><br />August kommer fortsatt tuslende på nattestid for å sove mellom oss i voksensengen, noe som resulterer i at Linus må finne seg i å ligge i sin egen seng ved siden av dobbeltsengen. Dette er naturligvis av sikkerhetsmessige årsaker, i og med at storebror liker å kaste seg rundt i søvne. Når Linus våkner og på lillebrorvis sier (høyt!) ifra om at han er sulten, så må mor løpe ut i stua for å amme før August våkner og skal "hjelpe til med babyen". Våkner det lille villdyret kan han nemlig holde det gående i timesvis før han slokner igjen, og da blir det ikke gøy å stå opp for å dra i barnehagen noen timere senere... Summen av dette nattkaoset er at jeg blir ganske så groggy på dagtid. Men, når vi får denne søvnkabalen til å gå opp (og jeg krysser fingrene for at det blir veldig snart) og alle sover natten igjennom, ja da skal jeg blogge som bare det :-)Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-10320420695164346822009-01-26T23:00:00.008+01:002009-01-27T09:18:14.756+01:00Ut på tur, nesten alltid surVi har vært på tur i Telemark. Pakket ned ski, pulk, klær og mat nok til å overleve en halvlang krig, reiste til fjells med friskt mot og skyhøye forhåpninger. Jeg kan innrømme det, jeg hadde sett for meg at jeg nærmest skulle gå som en gaselle i sporet. Etter å ha født barn og kvittet meg med titalls kilo føles kroppen veldig lett (selvom den fortsatt er tyngre enn den var før August tok bolig der). Jeg hadde til og med vært og handlet ny skidress for anledningen. Tidligere har jeg nemlig alltid brukt boblebukse og en hvilken-som-helst-dugelig-jakke i skiløypa, men siden det gir veldig lite løype-cred, så vurderte jeg at det nå var på tide å fornye skigarderoben. Så, jeg var veldig kjekk i bilen på vei opp og i de to første dagene på hytta (hvor været var for dårlig til å gå på ski).<br /><br />Så kom søndagen. Solen strålte og vinden var som slått av. Løypene lå glitrende og lokket. Vi la ivei. Først gikk far (som er en meget habil og ivrig langrennsløper, irriterende god på teknikk også selvsagt), dernest kom August i pulken og bakerst kom jeg i min nye, skinnende, røde skidress. Vi gikk og gikk, og jeg synes selv det gikk overraskende greit. For en gang skyld var det ingenting å utsette på verken ski, smøring eller føret. I min iver og glede utbrøt jeg til og med "Dette er det beste føret jeg noengang har gått på! Og for en fantastisk vær!".<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SX46OfznX7I/AAAAAAAAAJI/1DxAoLqMGGw/s1600-h/loype.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 266px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SX46OfznX7I/AAAAAAAAAJI/1DxAoLqMGGw/s400/loype.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295734232564850610" border="0" /></a><br />Løypa ble brattere og brattere, men jeg gikk fiskebein som aldri før. Ikke noen gaselle riktignok, men jeg kom da opp og frem. Da vi endelig nådde toppen vanket det både kjeks og forfriskninger. Selvtilliten var på topp. Her poserer jeg til og med velvillig for fotografen i ren og skjær glede over å ha nådd toppen uten å frese av sinne over bakglatte ski, dårlig føre eller slett smørejobb (det er naturligvis aldri <span style="font-style: italic;">meg</span> eller <span style="font-style: italic;">min teknikk</span> det er noe i veien med).<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SX47nXq-VcI/AAAAAAAAAJQ/mp-7ysPWLzE/s1600-h/toppen.png"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 266px; height: 400px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SX47nXq-VcI/AAAAAAAAAJQ/mp-7ysPWLzE/s400/toppen.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295735759389480386" border="0" /></a><br />La meg si det slik: Det var godt dette bildet ble tatt da det gjorde, for harmonien varte ikke lenge. Da vi skulle videre møtte vi nemlig et annet par som kunne fortelle oss at løypa ikke gikk i sløyfe, så vi måtte gå samme vei tilbake. Grøss og gru! Fiskebein oppover er kanskje ikke det morsomte, men full fart nedover er heller ikke gøy...<br /><br />Christopher og August satte utfor, men jeg stod igjen på kanten. Skituppene innover (som et pizzastykke, hadde jeg hørt på "Barnas skiskole" på radioen kvelden før), myke knær og vekten på helene. Mor, i ny skidress og i en spagatliknende plog seg langsomt over kanten og ut i nedoverbakken. Så gikk det fortere, og fortere.... og fortere! Og det er en grunn til at jeg så langt har omtalt meg selv som mor. For det var akkurat det jeg var. En god, gammeldags, nervøs mor - med ben så stive som saltstenger, armene rett ut til sidene med et grep så hardt om stavene at knokene hvitnet. Blikket febrilsk skiftende mellom slutten på bakken, bakken, kanten av bakken og skiene.<br /><br />Og som alltid med stive mødre så er det bare et spørsmål om tid før de går ned for telling. Det er som oftest tre muligheter:<br /><br />1) "Kasteren" - man kaster seg ned til siden eller bakover fordi man vurderer at farten nå er tilstrekkelig høy til at man ikke klarer å stoppe på annet vis, og man vil heller ta smerten ved et frivillig fall enn eventuelle (uunngåelige) fall i <span style="font-style: italic;">enda</span> større hastighet.<br /><br />2) "Dødssvingen" - løypa svinger, mens mors ski fortsetter like fullt rett frem tross hindringer som høye kanter, brøytepinner, busker eller trær. Er man heldig siger man ut på en myk flat slette og klarer med nød å neppe å holde seg oppreist mens farten avtar. Er man riktig uheldig lander man face-down i selve kanten på løypa eller rett i stammen på et tre.<br /><br />3) "Noe i løypa" - det behøver ikke være noe stort, enkelte ganger holder det med en ørliten ujevnhet. Er farten høy nok er det svært lite som skal til for å miste kontrollen (det vet de fleste som har fulgt med i kjøreopplæringen for bil). Når mor kommer i ukontrollert fart og på stive ben nedover er altså en uskyldig liten snøklump nok til å sende mor bakken så ski og staver flyr.<br /><br />Jeg fikk vel prøvd alle tre scenariene, opptil flere ganger også. Christopher og August holdt trygg avstand fra mor "the cannonball", men var likevel nære nok til å betrakte slapstick-komedien fra første parkett.<br /><br />Hvert fall tok et godt jafs av all positiviteten min. Etter en stygg variant av "Dødssvingen" ropte Christopher "Går det bra eller?". Med rompa i været, ski og staver flettet i hverandre og ansiktet fullt av snø freste jeg tilbake: "Det går faen ikke bra, disse forbanna drittskiene går ikke an å ploge med!!"<br /><br />Jaja... I kampens hete (kampen mellom mor og element) må man jo ha noe å skylde på! Men det var jo naturligvis ikke skienes feil, det skal jeg være den første til å innrømme. Det var vel heller det at jeg hadde vært litt for ambisiøs på egne vegne da jeg kvittet med med boblebuksa. For idet jeg vurderte "Kasteren" litt tidligere i løypa så ble det klart for meg at komfort går foran stil. Vel er det stiligere med en fjærlett Dæhlie-dress, men det som egner seg best for en mor i fritt fall er utvilsomt en tykk og god boblebukse.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-89299163253544352922009-01-20T19:49:00.007+01:002009-01-20T20:25:15.645+01:00SnøOg plutselig ble det vinter i hovedstaden! August fikk på seg min gamle kjeledress og ble plassert i snøen for første gang (skal jo tidlig krøkes). Som seg hør og bør på en vinterdag hadde vi også med appelsiner, boller og kaffe. August måtte nøye seg med parkbenken, noe han tilsynelatende synes var helt greit.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXYfLAGYU1I/AAAAAAAAAI4/UcwdWz-_8zs/s1600-h/augustiparken.png"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 267px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXYfLAGYU1I/AAAAAAAAAI4/UcwdWz-_8zs/s400/augustiparken.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5293452685886378834" border="0" /></a><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXYiuSD9joI/AAAAAAAAAJA/4E5afUm1-Rg/s1600-h/augustisnoen.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 325px; height: 400px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXYiuSD9joI/AAAAAAAAAJA/4E5afUm1-Rg/s400/augustisnoen.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5293456590538378882" border="0" /></a>Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-74780877899243465012009-01-16T20:45:00.011+01:002009-01-27T09:19:47.115+01:00Ny hobby: kunstForleden kveld gikk en venninne og jeg forbi et galleri i nabolaget. Galleriet hadde en såkalt rett-på-veggen-auksjon hvor man kan by på utvalgte arbeider og kanskje sikre seg et kunstverk til en billig penge. I vinduet hang en pent innrammet strektegning av to smilende kuer. Jeg vet ikke om det var den flotte rammen eller motivet, men jeg fikk ihvertfall en umiddelbar lyst til å gi et bud. Min venninne (som er en økonomisk fornuftig dame) mente at en så enkel tegning kunne jeg fint tegne selv. Om ikke jeg klarte det, så skulle hun personlig tegne kuene og gi meg verket. Hun synes i hvert fall det var urimelig at jeg skulle by mange hundre kroner for noe så simpelt. Enden på visa ble at vi foreviget ku-bildet med hvert vårt mobilkamera, med den hensikt å plagiere det ved en senere anledning (selv om jeg allerede før jeg trykket på utløserknappen visste at det aldri kom til å skje).<br /><br />Det ble altså ikke noe (originalt) ku-bilde på min vegg i denne omgang. Da jeg gikk hjemover hadde jeg likevel fått noen griller i hodet. Min venninne hadde nemlig fortalt meg om nettstedet <a href="http://www.fineart.no/">Finea</a><a href="http://www.fineart.no/">rt</a>, hvor det visstnok var kunstverk under hammeren hver eneste dag. Dette måtte sjekkes ut...<br /><br />To dager senere kom min første gratulasjonsmail. Først skjønte jeg ingenting, så gikk det opp for meg at jeg hadde blitt den stolte eier av mitt første ordentlige kunstverk - et vakkert fotografi av Kristin Witberg. Bildet hadde blitt mitt for den nette sum av 151 kroner! Galleriprisen var på 2000,- så dette var jo virkelig et kupp! Det hadde bare kommet inn et eneste bud i akkurat den auksjonen, og det var fra heldige meg.<br /><br />I går kom en ny gratulasjonsmail. I dag kom en til! Hadde jeg visst at det var så lett å "vinne" så hadde jeg kanskje tenkt litt nøyere igjennom hvilke kunstverk jeg bød på, men det er for sent nå. Min filosofi i shoppingsammenheng "penger spart er penger tjent" så jeg hadde lagt inn bud på tre helt tilfeldige auksjoner, hvor nesten ingen andre hadde lagt inn bud enda (og den potensielle gevinsten var stor).<br /><br />Jeg regnet jo med å bli overbudt, men siden det ikke skjedde er jeg nå den mer eller mindre stolte eier av en ganske så eklektisk kunstsamling bestående av et sort/hvitt fotografi, et fargerikt surrealistisk bilde av Manuel Marteles og et søtt barnemotiv av den russiske kunstneren Ira Batalow. Og som om ikke det var nok, kan jeg legge til landskapsbildet jeg fikk i velkomstpremie da jeg meldte meg inn i Kunstklubben (noe jeg følge jeg måtte gjøre for å slippe å betale 75 kr i "henteavgift" pr. bilde jeg hadde "vunnet").<br /><br />Fint skal det være...!Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-80012131731178686122009-01-13T10:23:00.009+01:002009-01-27T09:17:22.441+01:00One and a half manJa, da var jammen 2009 i gang! Godt nytt år! Selve overgangen til det nye året gikk meg nesten hus forbi, jeg fikk ikke engang sendt de obligatoriske sms'ene rundt midnatt. Da champagnekorkene spratt og rakettene smalt gikk jeg nemlig med en sovende, syk baby på armen hjemme hos mine foreldre. De øvrige deltakerne til det "festlige" kalaset var mamma og Christopher. Tidligere på kvelden hadde vi på skift spist lasagne og bysset August, som hadde tett nese og eventuelle andre plager (det er jo det som er så ergelig med babyer, at de ikke kan si hvor de har vondt!) som følger med forkjølelse.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXDhIJ5w77I/AAAAAAAAAHA/O38673aWQL0/s1600-h/sykaugust.png"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 206px; height: 137px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_ldD1btuQcuM/SXDhIJ5w77I/AAAAAAAAAHA/O38673aWQL0/s200/sykaugust.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5291977092373737394" border="0" /></a>Som man på irriterende vis gjør (igjen og igjen) når noe plager de små, brukte vi i romjulen opptil flere timer med å gjette på hva som feilte vårt lille gull. Mamma var spesielt ivrig på å gjette (min lillesøster Viktoria mener det er en yrkesskade har fått ved å se og lese altfor mye krim igjennom årene). "Det er sikkert halsen vet du, siden han bøyer hodet sånn litt fremover", "Se, nå tar han seg til øret - det er nok øreverk" eller den mer avanserte "Han spiste jo dårlig i går også, så det kan jo hende at han rett og slett er sulten samtidig som han er kvalm?". Og slik fortsatte det...<br /><br />...helt til Christopher plutselig kom til å tenke på at August selvfølgelig var midt oppe i sitt livs første manne-syke! Menn har det jo med å bli mye sykere enn oss andre dødelige, og manne-syken er nok ikke noe mildere mot små menn... Kanskje snarere tvert i mot? Så selvsagt, August var jo manne-syk, og da var det jo ikke annet å gjøre enn å behandle han med en stor dose kjærlighet og oppvartning (akkompagnert av litt smertestillende og nesedråper).<br /><br />Et par dager inn i det nye året var den bittelille mannen heldigvis kurert for manne-syken, og vi kunne alle puste lettet ut. Men ikke før hadde vi gjort det, så begynte plutselig Christopher å klage over tett nese... Og så husket jeg med ett hvordan det var å ha en syk, <span style="font-style: italic;">stor</span> mann i hus!<br /><br />Riktignok kan det være irriterende når alle og enhver skal ta på seg oppgaven å være synske talerør for syke bittesmå menn, men <span style="font-style: italic;">enda</span> mer irriterende er det med en sofaliggende og syk stor mann som selv klart og tydelig forklarer i detalj hvor smertene sitter og hvor uutholdelig vondt det gjør.<br /><br />(For the record så slapp Christopher heldigvis unna med en tett nese denne gangen, så den grusomme manne-syken jager nok i et annet hjem enn vårt nå).Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-40381449269617353912008-11-23T13:24:00.000+01:002008-11-23T14:25:17.949+01:00Når mor skal ryddeHjemme hos mine foreldre har vi et stort kott. Bak sengetøy, dyner, kofferter, bagger og bunader ligger eske på eske med gamle minner. Og gamle minner i denne sammenhengen er et vidt begrep. Min mor er en skikkelig skrotnisse som får vegring bare ved tanken om at noe skal kastes. Så med jevne mellomrom må hun ta seg i nakken og gå drastisk til verks på kottet, være streng og faktisk kvitte seg med noen av "minnene".<br /><br />Da jeg var hjemme sist skulle hun vise meg hvor flink hun hadde vært. Hun dro stolt skyvedørene på kottet til side. Det var riktignok frigjort et par kvadratmeter ledig gulvplass, men det var fortsatt plastposer på gulvet rett innenfor døren. For å ta et eksempel: Den første plastposen rommet følgende: 9 kassetter med egeninnspilt musikk (blant annet Michael Bolton og soundtracket til Beverly Hills Cop, og det sier jo litt om årgangen), en haug med cd-rom plater med spill (som har fulgt med pc på 90-tallet), ledninger, brukermanual til lotus notes, brukermanual til windows 95 osv. osv. Denne posen inneholdt (sitat): "Tekniske ting som noen kanskje kunne få bruk for, og som jeg ihvertfall ikke tør å kaste!"<br /><br />Altså, terskelen for å kaste noe er rimelig høy. Og det innebærer også at ting man trodde var borte, på de merkeligste måter dukker opp igjen. Som sist da vi var hjemme og mamma utbrøt: "Du, jeg fant en bok du hadde skrevet og ordnet noe veldig i da du var yngre, skal vi se om jeg finner den...". Så forsvant hun opp i andre etasje og inn på kottet. Jeg forberedte meg mentalt på en litt flau dagbok eller en søt minnebok, men jeg måtte nok svelge illusjonene om at jeg var en forholdsvis normal tenåring... For sekunder etter var det "Do-boka" min mor la foran meg.<br /><br />Å, herregud! En do-bok?!? Jeg måtte virkelig lete bakerst i hjernen for å finne ut hva i alle dager dette var... I min fortumlethet rakk kjæresten min å kaste seg over boken som han åpnet med store øyne og en god porsjon forventning.<br /><br />Boken var en god gammeldags skrivebok, av typen stående a4 som man brukte på skolen. Men do-boken var absolutt ikke fylt med viten... Snarere vitnet den om en noe forvirret tenåring! Boken startet friskt ut med "Oddvars tegneskole" hvor jeg sirlig har beskrevet hvordan man skal tegne tegneseriefigurer trinn-for-trinn. Jeg har til og med lagt inn (og det ved hjelp av linjal) ruter som eleven (hvem jeg hadde sett for meg at det skulle være har jeg virkelig ingen aning om) kunne øve seg. Oddvar har sort krøllete, halvlangt hår, slengbukser og en liten bart. Han er en god lærer med en meget pedagogisk tone til leseren av boken á la "Kom igjen, dette er ikke så vanskelig som du tror!". Videre legger han ut om at overdrivelse er tegneserietegnerens beste venn, om viktigheten av forholdet mellom store og små objekter, og om gud vet hvilke andre rimelig opplagte sannheter.<br /><br />Som om ikke Oddvars tegneskole over 5-6 sider er nok, så dukker Oddrun (Oddvars kone!) opp på side 7 og skal lære oss å tegne realistiske bilder. På dette tidspunktet er kjæresten min helt knekt av latterkrampe mens jeg krummer tærne og febrilsk prøver å finne ut hvor gammel jeg var da jeg gadd å gjøre dette. Jeg behøver ikke å tenke lenge, for en av de kunsneriske portrettene (av en gråtende kvinne med litt vel mange øyenvipper og litt for tykt sort hår) er drevent signert med "Henriette -95".<br /><br />Shiiiiit! 15 år!!! Eh... "Så mens jeg drakk, røkte, skatet og var på fest, så lagde du Oddvars og Oddruns tegneskole?!" spurte kjæresten min oppriktig sjokkert. Jeg gjorde tilsynelatende det... Blant annet. For jeg hadde jo venner og jeg festet jo jeg også! Men på stille hverdagskvelder løp vel fantasien litt løpsk med en hormonell tenåring. Og fantasien stoppet ikke ved Oddruns tegneskole.<br /><br />Da kunsttegning ble for kjedelig, beveget jeg meg over i motebransjen. Rettere sagt "Henriettes nye kleskolleksjon: Rough Clothing - RC Clothes." (Lurer på om JC var litt i skuddet akkurat da?). Jeg har tegnet flere grunge-inspirerte antrekk med oransje bukser, store luer og stripete topper. Ved siden av tegningene står prisene som ligger mellom 200 og 300 dollar. Billig for så kul design, spør du meg. Klærne ledsages også av tøffe statements som "Know who you are" og "Stay rough". Rart jeg aldri slo igjennom som klesdesigner i grunnen...NOT! (For å bruke et uttrykk som matcher bokens ånd).<br /><br />Som om ikke tegneskoler og moter var nok, kroner jeg verket med dette: "Hei folkens! Velkommen på do. Her kan du sitte i egne tanker. Trøkk ivei, fyll opp, neida jeg bare kødda! Dette er en do-bok og på de neste sidene kan du skrive hva du vil! Har du tips til noe du vil ha annerledes her inne, skriv det ned så skal jeg se hva jeg kan gjøre! Hilsen Henriette"<br /><br />Så kom minnene... Saken var den at jeg på eget initiativ hadde pusset opp utedoen hjemme hos foreldrene mine. Vi hadde et velfungerende toalett inne, men av en eller annen grunn fikk jeg det for meg å pusse opp uteoen. Ikke bare hadde jeg malt vegger, gulv og tak - jeg hadde gjort det riktig så koselig der inne. Med potteplante, Starlet-blader og ikke minst: En do-bok! Som selvfølgelig INGEN hadde skrevet i. For ingen, bortsett fra meg, var vel noensinne på den utedoen.<br /><br />Noen minner klarer man seg fint uten. Do-bokens memoarer inneholder flest av dem.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5807157696233590981.post-50428904729052770012008-11-11T20:16:00.000+01:002008-11-23T14:39:36.012+01:00Hobby: bloggingDa jeg skrev CV for et par år siden satte jeg så kjekt opp fotografi, trening og bøker som hobbyer. Men når sannheten skal sies har jeg aldri vært spesielt glad i å trene og ikke kan jeg skryte av å ha tilbakelagt time etter time med nesen begravet i litterære klassikere. Inntil nylig hadde jeg kun kameramobil, noe som ærlig talt ikke vitner om noen stor interesse for fotografi.<br /><br />Hadde det ikke vært for et kritisk blikk fra min kjære hadde jeg kanskje fortsatt å leve i troen på at foto, trening og bøker opptok mye av min fritid (om ikke i virkeligheten så ihvertfall på papiret). Dessverre måtte jeg istedet innrømme at jeg faktisk ikke hadde noen hobby! Samtidig slo det meg at det måtte jeg få meg i en fart - tenk så flaut hvis jeg skulle bli stoppet på gaten av en reporter, og ikke kunne svare på det enkle spørsmålet "Hva er dine hobbyer?"<br /><br />Jeg har tatt opp temaet menn/kvinner og hobbyer både med familie, venner og kolleger. Konklusjonen er den, at langt flere av mine mannlige bekjente kan skilte med opptil flere hobbyer, mens de fleste av mine kvinnelige må tenke seg om både vel og lenge for å finne på noe. Mens mange av gutta nevner musikk, fotball, trening (og de mener det), dataspill, friluftsliv, fiske etc., har jeg fått litt flauere innrømmelser fra jentene. "Teller shopping?". En god venninne nesten ropte oppgitt (og ironisk i sin iver over å ha funnet en ny super slankekur som krevde MYE og tidkrevende planlegging av hverdagen): "Jeg har slanking som hobby!"<br /><br />Så, nå har jeg opprettet en blogg. (For øvrig akkurat tidsnok til at jeg påfølgende dag kunne lese overskriften "Bloggen er død" i en nettavis). Så nå skal jeg blogge og smått og stort (mest smått selvfølgelig, for det er jo det hverdagen har mest av når man ikke har noen skikkelig hobby). Så kan jeg i det minste svare "blogging" hvis noen skulle spørre hva jeg fyller fritiden min med.Henriettehttp://www.blogger.com/profile/07130953850150921978noreply@blogger.com2